pl. gm. herja stille (Þjóþrek) Gßr III41; 3) übertr. verheer er, vernichter: sg. acc. lót (Oþenn) of sal minn sunnan verþan liQvan brinna her alz viþar (d. i. das feuer) Hir IO2.

Composita: her-baldr, her-berge, her-fang, her-gjarn, her-glQtoþr, her-konungr, her-maþr, her-mQgr, her-numa, her-nume, her-numenn, her-saga, her-skip, her-vápn, her-vegr; skipa-herr. her-saga, f. kriegsbotschaft: sg. acc. GuJ>mundr reiþ heim meþ hersQgu HH II 16 pr 12.

hers - borenn, part. prt. dem stande der hersen entsprossen: n. sg. nom. hvat's hQlþboret, hvat's hersboret? Hdl II6, þaþan hQlþboret, J>a{>an hersboret Hdl 16*.

herser, m. (norw. herse) herse, gaufürst: sg. gen. skyldak skreyta ok skua binda herses kvQn hverjan morgon Gþr 18*; pl. nom. hersar á hQnd gengo Am 932. — Als männl. eigenname Rp 402. Compositum: hers - borenn. her-skip, n. (norw. fær. her-skip, aschwed. här - skip, adän. hær - skib) kriegs-schiff: pl. acc. undan komz Helgi ok for á herskip HHII4 prl.

her-vápn, n. (aschwed. här-vapn; ags. here -wæpen) kriegswaffe: pl. dat. (Sigurþr) sá at þar lá maþr ok svaf meþ Qllum hervápnum Sd5.

herve, n. (norw. herv, f., adän. harge) egge: sg. acc. leter .. Huna skjaldmeyjar herve kanna (liessest die schildmägde die egge kennen lernen* (vor die also die kriegsgefangenen frauen gespannt worden wären??) Akv 175. Das wort begegnet in der altn. litt, sonst nur noch im norweg. Nyere lands-lov 7,17 (NgL II, 115*): ef maþr høggr eyk fyrir plógi eþa arþri eþa hervi eþa i eykreiþi á vársdegi . . þá er hann sekr fimm niQrkum silfrs viþ konung.

her-vegr, m. (ags. here-weg) heer-strasse: sg. dat. JQrmonrekr yj>ra systor unga at aldre joom of trådde hvitom ok svQrtom á hervege Ghv 25, syster yas ykkor Svanhildr of heiten sus JQrmonrekr joom of trådde hvitom ok svQrtom á hervege Hm 33.

lierþa (rþ; norw. herda, fær. heröa, aschwed. härj>a, adän. hærde; got. hardjan

in: ga-hardjan, alts. herdian, ags. hierdan, afris. herda, ahd. hertan) härten: prt. ind. sg. 1. (mit suffig. pron.) skinn Níþaþe sverþ á linda J>ats ek hvesta sem hagast 6 kunnak ok ek herþak sem høgst þóttomk Vkv 19*.

*herþa-kletr, m. (schult er f els', poet. bezeichnung des kop f es: sg. acc. herþa-klett drepk þér halse af Ls 57*. 10 herþr, f. (norw. herd, aschwed. härf>, adän.hærde, fær. herðar, f. pl.; mhd. herte (Schulterblatt') schidter: pl. dat. (Þórr) hófskaf herJ)om hver standanda Hym37*; acc. ox áin svá, at braut um herfmr Þór 15 FM66.

Compositum: herjja - kletr. hesle, n. (norw. hesle in ortsnamen, aschw.ed. häsle, adän. hasle in: hasle-træ; vgl. ags. hæsel, m., ahd. hasal) hasel-20 strauch, haselstaude; in: hesle-kylfa. * hesle - kylfa, f. haselgerte: sg. acc. mont,# GoJjmundr! .. hafa þer i hende heslekylfo HHII25*. *hesta - heite, n. pferdename: pl. 25 nom. J>essi eru hestaheiti i Þorgrímsfmlu FM 10*.

hestr, m. (norw. adän. hest, fær. hestur, aschived. häster; a^s.hengest, afris. hengst, ahd. hengist) pferd: sg.nom. segfm mér, 30 Gagnráþr! .. hvé så hestr heiter es hverjan dregr dag of drótniQgo? Vmll*, Blóþog-hófe hét hestr es bera kvQþo Qflgan Atriþa FM 10**, (mit suffig. art.) hestrinn (Grani) vildi eigi fram ganga fyrr en Sigurjbr 35 steig á bak honum Fm 44 pr 6; gen. skua ok bróka skammesk enge maj)r, né hests in heidr, f)ót hann hafet goJ>an Hqv 61*; dat. huse halfbrunno, heste al-skjótom . . verjjet maj>r svá tryggr, at 40 þesso true qIIo Hqv 882} (Jarl) heste hleypjje Rß 382, esat svá maj>r hQr, at þik af heste take Vkv 39 *, af heste HQgna dotter .. ræse sagj>e HHI18*, heste ri{>a Gpr II195, senn vas á heste hverr drengr 45 litenn Gpr 1136*, (mit suffig. art.) hann (Sigurþr) gekk af hestinum inn i salinn FH2Q; acc. (skal) heima hest feita, en hund á bue Hqv 82*, hon (Gná) á hest þann er rennr lopt ok lQg ok heitir Hóf-50 varpnir FM42, Gu{)mundr hljóp á hest ok reij) á njósn á bergit viþ liQfnina HH II 16 pr 6, SigurJ>r gekk til stój>s Hjálpreks ok kaus sér af hest einn er Grani var