EH I 16% kvámu leiptr yfir þá ok stóþu gesta-hús, n. gebäude das zur auf-

geislar i skipiu HHII16 pr3. nähme von gasten bestimmt ist: sg.aec.

geit, f. (norw. fær. geit, aschwed. get, var þeim (Þór ok Loka) vísat fyrst i

adän. ged; got. gaits, ags. gat, ahd. geiz) gestahús til herbergis FM 613.

geiss, ziege: sg.nom. Heiþrún heiter geit 5 gestr, m. (norw. gjest, fær. gestur,

es stendr hQllo á HerjafQþor Orm 251; aschived. gäster, adän. gæst; got. gasts,

pl. nom. geitr .. geiskafullar EEII36*; alts. ahd. gast, ags. gæst) fremdling,

gen. geita hland Skm 362, (bQrn fræls) gast: sg. nom. gestr's inn komenn Hqv 2%

geita gætto Bþ 127; acc. þót tvær geitr enn vare gestr es til verþar kømr þunno

eige ok taugreptan sal, f>at es þó betra an 10 hljóþe þeger Hqv 7% fróþr þykkesk sás

bøn Eqv 36% sveinn þótter þú siþlauss flotta tekr gestr at gest hæþenn Eqv 312} vesa, þás þú Gollnes geitr molkaj>er HE orer gestr viþ gest Eqv 32% skala gestr

1452, mont, Goþmundr! geitr of halda vesa ey i einom staf> Eqv 35% skal freista

HHII251. hvaþarr fleira vite, gestr ef>a enn gamle

Composita: geita-hiis, geita -kyrtla. 15 fmlr Vm 9% gestr emk Gjúka Orp 14%

geita-hús, n. ziegenstall: sg. acc. var fm mont .. glaþr vesa gestr þjóþkonungs þeim felQgum vísat fyrst i geitahús FM Orp 19% veret hefr Gjuka gestr eina

613Wr. nQtt Orp 313; voc. fróþr estu nu, gestr!

geita-kyrtla, f. frau die ein gewand Vm 19% hQfþe veþja vit skolom hQllo i,

aus ziegenfell trägt: sg. dat. heim óko 20 gestr! of geþspeke Vm 19*, vise gestr!

þá hangenluklo, geitakyrtlo, gipto Karle Alv83; gen. gløpr es gests kváma Am

Bþ 23 29*; dat. gest Eqv 312 (s. o.); acc.

gelda (ld; norw. gjelda, fær. gelda, orer gestr vif) gest Eqv 32*, at háþe né

aschwed. gälda, dän. gilde; vgl. mhd. galt Mátre hafjm aldrege ganganda né gest

unfruchtbar') entmannen, castrieren: 25 Eqv 131% gest ]m né. geyja né á grind

prt. ind. pl. 3. þik geldo fyr Gnipalunde hrøkkver Eqv 134*, gakk Jm á gest sea

þursameyjar á Þórsnese EEI423; part. Fj442; pl. gen. (GlaumvQr) sýste of |)Qrf

prt. m. sg. nom. gneggja mynder þú, Atle! gesta Am 6*; acc. gume .. viþ geste

ef J)ú geldr né værer HHv 20 K reifr Hqv 102% hann (Geirrøfjr) er mat-

genge, n. (norw. gjenge, aschwed. gange, 30 níþingr sá, at hann kvelr gesti sina Orm

adän. gænge; got. gaggi in: faúra-gaggi) 19, es minn frie niQrgo sinne gløggr viþ

begleitung; beistand, hilfe, unter Stützung: geste Hym 9*.

sg. dat. miklo estu hnuggenn, es þú 'st Compositum: gesta-hus.

mino genge Grm 513. geta (gat; norw. fær. aschwed. gita,

gen gel- beina, f. weib mit krummen 35 adän. gide; got. gitan in: bi-gitan, ags.

beinen (eigentl. (mit beinen wie wiegen- gitan, getan, afris. jeta in: ur-jeta, for-

kufen'): sg.nom. kvam at garþe gengel- jeta, alts. getan in: bi - getan und far-

beina (fir) Rþ IO1. getan, ahd. gezzan in compp.) 1) erlangen

gengell, m. (adän. gængel (wiegen- (eht), in den besitz von etw. gelangen,

kufe'; ahd. gengil in: näh-gengil; vgl. 40 bekommen: inf. ef fm vin átt þanns þú

norw. gjengla, aschwed. gängla) eigentl. vel truer, ok vildu af hQnom gótt geta,

fder gänger', (der bewegliche'; daher geþe skaltu vif) f>ann blanda ok gjQfom

nåme der beiden krummen querhölzer, skipta Hqv 442, ef fm att annan f)anns fm

in welche die füsse der wiege eingelassen illa truer, vildu af hQnom þó gótt geta,

sind, wiegenkufe, wiegengängel; in: 45 fagrt skaltu viþ frnnn mæla en flått hyggja

gengel-beina. Hqv 452, af illom manne mondu aldrege

gere, m. (der gierige', name eines góf)S laun of geta Eqv 1222, eins drykkjar

raubtiers (nach Sn. F. II, 488. 571 des fm skalt aldrege betre gjQld geta Orm 3%

raben): sg. gen. surner Gotþorme gQfo til holz ek gekk ok til hrás viþar gamban-

gera hold Br 4 anm. (s. 353); dat. 50 tein at geta Skm 322, at ósQtt minne

surner Gotþorme af gera deildo Br 42. skaltu f>at et unga man hafa ok þat gjaforþ

— Als eigenname (von Odins wolf) geta Alv 6*, såtter þínar es viljak snimma

Orm 19 % hafa ok f>at gjaforþ geta Alv 7% mey veitk