821 regen - braut
reiþa 822
(garmar) yarþa, unz rjúfask regen Fj 20% njóttu, ef fm namt (runar), unz ijúfask regen Sd W, bør es sá enn þriþe, es blíþ regen silfre f)Qkf)0 sale Orm 6 % und þeira (Arvakrs ok Alsvinz) bógom íqIo blif> regen, æser, ísarn kól Orm 378, ór hans (Ymes) brqm gørf)0 blif> regen mif>-garþ manna sunom Orm 41% þik (Freyjo) at brøf>r þinom stóþo blíþ regen Ls 323 ; gen. ragna sj(?t Vsp 4P, ragna røk Vsp 44* 49*58* Vm 55* Bdr 14* HHII39% røk ragna Am 21* (vgl. røk), ragna røkrs Ls 39* (s. røkr), varf) einn borenn í ár-daga rammaukenn mjqk ragna kindar Hdl 37% í'Qgna hróptr (Óþenn) Hqv 1425 (über den nmlaut vgl. Noreen 2, § 297 anm. 2); aee. fjQlþ ek of reynda regen Vm 32 442 462 482 50* 522 54% nýt regen Vml3* 142, frof> regen Vm 26% holl regen Ls 4% þá's í ráf>e, at regen (regn F) of þrjóte Hdl 44*.
Composita: regen-braut, regen -dómr, regen-grjót (in diesen Wörtern fungiert r. nur als verstärkendes präfix); regen-kunnegr, regen -kuf>r; ginn-regen, up-regen. *regen-braut, f. geräumiger weg, heer-strasse: pl. aee. sú (dótter AlfrQf>ols) mon rinna eþa ríþa regenbrauter mær Fm 47*U.
regen-dómr, m. erhabenes, geicaltiges gericht: sg. dat. kømr enn rike at regen-dóme Vsp 651 tum wie kein anderer mit unvergleichlicher macht und autorität gericht xu halten' (Mhff, BA V, 35).
*regen-grjót, n. mächtiges gestern (d.i. die mühle Grotte): sg. dat. montat halda Hleiþrar stóle rauþom hringom né regen-gijóte Ort 202.
* regen -kiinnegr, adj. mit den göttern verwandt, von göttlicher abkunft: m. sg. nom. (sw.) ræser enn regenkunnge (Jqrm-onrekr) Hm 26*.
*regen-kuþr, adj. von göttlichem Ursprung (von einer gottheit erfunden): f. pl. dat. rúnom .. enom regenkunnom Hqv 782.
regn, n. (norw. f'ær. adän. regn, aschwed. räghn; got. rign, alts. ahd. regan, ags. regn, afris. rein) regen: sg. gen. regns drope (ein trähnentropfen) rann nif>r of kné OþrI14*; dat. vask sniven snjóve ok slegen regne ok drifen dqggo Bdr 5*.
reifa (ff; vgl. norw. fær. reiva ,einwickeln '; ags. ræfan) jmd (ehn) mit etw.
(eho) begaben, beschenken: inf. okr mon gramr (Atle) golle reifa glóþrauþo Am 138; prt. ind. sg. 3. mik Gjuke golle reifþe, golle reifþe, gaf Sigverþe Opr II1*-% 5 hringom rauþom reifþe hón (Guþrún) hús-karla Akv 422. — AJcv 362 hat schon die Kop. quartausgabe das überlieferte reifa mit recht in reiþa geändert (Zx 26, 28). reifr, adj. munter, leutselig: m. sg. 10 nom. glaþr ok reifr skyle gumna hverr unz sinn bíþr bana Hqv 153, heima glaþr gume ok viþ geste reifr sviþr skal of sik vesa Hqv 102*.
Composita: bjor-reifr, q1-reifr. 15 reine, m. (älter vreine: Bugge, Fkv. 407a und Helgedigt. 243, Noreen 2 § 228 anm. 3; afränk. waranjo, ahd. wrenno, reino; vgl. aschived. vrenskas (wiehern% schwed. dial. vrinsk (hengst% vrinska (wie-20 hem', dän. vrinske) hengst: sg. nom. reine (remi B) monk þér þykkja, ef þú reyna knátt, ok stigak land af lege HHv 21gen. aptarla hjarta hykk at J>itt, Atle! see, þót þú hafer reina (hreina B) 25 i-Qdd HHv 20*.
reisa (st; norw. fær. reisa, aschwed. resa, adän. resæ; got. raisjan in: ur-raisjan, ags. ræran, ahd. réren) aufrichten: prs. opt. sg. 3. sjaldan bautar-30 steinar standa brauto nær, nema reise niþr at niþ Hqv 72*; prt. ind. sg. 3. (æsir) tráþu upp otrbelginn ok reistu á fætr Bm 5 pr 2. reiþ, f. (norw. reid, fær. reið, aschwed. 35 redh; ags. råd, ahd. reita) 1) ritt: sg. acc. vanir nqkkorir sá reiþ hennar (Gnár) i loptinu FM4GWr; 2) gefährt, wagen: sg. dat. var hon (Brynhildr) i reiþ þeire er guþvefjum var tjqlduþ Hir 3, monk 40 segja þér svinn ór reiþo Hir 5*, (mit suffig. art.) Brynhildr ok meþ reif)inni á helveg Hir 4.
Compositum: jó - reiþ. reiþa (dd; norw. reida, fær. reiða, 45 aschwed. reþa, adän. ref>æ, rede; got. raidjan, ags. rædan, mhd. reiten) 1) darreichen: inf. ut gekk þá Guþrún Atla i gøgn mef) gyldom kalke at reiþa (reifa B) gjQld rQgne (rQgnes B) Akv 362 (Zx 26, 28); 2) ent-50 richten, ausxahlen: prt. ind. pl. 3. æsir reiddu Hreiþmari féit Bm 5 prl; part. prt. n. sg. nom. goll's þér nu reitt Bm 6*. Compositum: fram-reiþa.