bewerfen: inf. þat kann ek et þrettánda, vildak þat, at mik verr ætte Sg 35*, verþr

ef ek skal þegn nngan verpa vatne á (mit eige mér verr at ynþe OþrII348; gen.

wasser begiessen' Hqv 1582; prs. ind. þat's vq litel, þót sér vers fae varþer,

sg. 3. (mit suffig. pron.) hvat's þat manna hóss eþa hvárs Ls 33* (s. hvárr, B), vQn

es i minom sal verpomk (d.i. verpr mik) 5 sé sú vætr vers ok barna eSjþik, Guþrún!

orþe á? (wer ist es, der worte an mich gráts of beidde OþrI222, vqu gengk vilja

richtet?' Vm 72; verpask á sich (gegen- ok vers beggja Sg 9% betr semþe f>ér

seitig) bewerfen: prt. ind.pl. 3. nrposk á borþa at rekja heldr an vitja vers annarrar

orþom aller senn reiþer (riefen sich Hlr 1*, bøkr VQro þinar enar bláhvíto

(schmäh-)loorte xu' Am 40*; epter v. 10 rofmar i vers dreyra Ohv 4b, (bøkr þínar)

ehm nach jmd werfen: prt. ind. sg. 3. réþ fluto i vers dreyra Hm 72; dat. (heyrer

til hefnda hergjarn (SigvQrþr) i sal ok þú) varga þjóta of vere þínom Opr II8*,

epter varp obilgjqrnom (Gotþorme) Sg 222; viljak eige mef) vere ganga OþrII28\

v. eho umb ehn etiv. um jmd werfen: f>ar sitr Sigyn þeyge umb sinom ver vel

prs. ind. sg. 3. (unpersönl.) verpr vigroþa 15 glýjoþ Vsp 35*, (Guþrún) vilde ver sinom

of vikinga (es wirft kampfröte um die vinna ofrhefnder Am 722; acc. Sifjar ver

streiter, kampfröte umstrahlt die streiter' (Þór) Hym 33, hefr ver þinn i valsinne,

HHII22*; v. upp hinaufwerfen: prs. Ottar unga Hdl 63, kveþr ver minn i

ind. sg. 1. upp ek þér verp ok á austr- valsinne Hdl 72, f>eyge skal fmnngeþ kona

vega Ls 593; prt. ind. sg. 1. upp ek varp 20 annarrar ver aldre leiþa Sg 412y hefr kunn

augom Ål valda sunar á þann enn heiþa kona (Guþrún) vif) konunge daprar minjar

himen Hrbl 51; 2) von sich werfen, auf- at dauþan ver Sg 542, mér fyrmunþo

geben (eho): prt. ind. sg. 3. kona varp miner bréþr at ættak ver Qllom fremra

Qndo, en konungr fjQrve (die frau verlor Ojbr II32, (Grimhildr) bure heimte . .

die besinnung, der könig das leben' 25 þess at spyrja, hverr vilde sun systor

Sg 29*; 3) bewegen, inbewegung setxen bøta eþa ver vegenn vilde gjalda Oþr

(eho): inf. (Jarl nam) hestom ríþa, hundom II 18*; pl. gen. hefk fimm vera forspell

verpa ((hunde xuhetxen') Rþ35b; prs. beþet Oþrl43; dat. miklar manvélar ek

ind. sg. 3. á valbQsto verpr naf>r hala hafþa viþ myrkriþor, þás ek vélta þær frá

(bewegt den schwanx' HHv 9*. 30 verom Hrbl 57, vask þrimr verom vegen

1. verr, m. (norw. ver in: ver-fader, at huse Ohv 102.

ver-moder u. a., fær. verur in: ver- Composita: ver-fang, ver-gjarn, ver-

faöir, ver-móöir, aschwed. ver in: ver- lauss, ver-liþar, ver-sæll, ver-þjóþ,

broder, ver-syster, agutn. ver in: ver- , ^ ver-Qld; frum-verr.

eldi; got.waii\ alts. ags.ahd.wei) 1)mann: 35 2. verr, adv. compar. (norw. verr,

sg.nom. viþ fjóþmars sun þatke áttak es aschwed. værr; got. wairs, alts. ahd. wirs,

VQrþ né verr vinna knátte Oþr III3*, verr ags. wyrs) schlechter, schlimmer: mart

enn víþfræge (Erpr) Hm 283; gen. vagna gengr verr an varer Ilqv 39*, né J)ik viljak,

vers ek em á vit komenn (xum (wagen- Yølundr! verr of nita Vkv 392, vif) systor

manne', d.h. xu Þórr) Alv 33 (anders FJ 40 þinne gaztu slikan mQg, ok esa þó jóno

x. st. u. Bugge, Ark. 19, l ff.); dat. ein fm verr Ls 36* (das adv. steht hier an stelle

værer (vammalaus), ef f)ú svá værer vqi'ok des adj.: Bugge, Fkv. 401*); superl.

gL'Qm at vere Ls 542.; pl. nom. þik i flets verst am schlechtesten: mæler fm at munz

strae finna né niQttoþás VQgo verar Ls46*, ráþe, svát mér skylde verst þykkja Hrbl

vápndauþer verar Sd 33*; gen. f)ú'st æ 45 124, verst hyggjom þvi Orp 24* 40*.

visastr vera Vm 55G; dat. þege þú, verre, adj. compar. (norw. verre, fær.

Óþenn! þú kunner aldrege deila vig meþ verri, aschwed. værre, adän. værræ; got.

verom Ls222; acc. sleit vargr vera Vsp wairsiza, alts. wirsa, ags. wyrsa, afris.

39b, Hróptr kyss hverjan dag vápndauþa wirra, ahd. wirsiro) der schlechtere, schlim-

vera Orm 8*; 2) ehemann, gåtte: sg. 50 mere: m. sg.nom. opt enn betre bilar f>ás

nom. Sifjar verr (Þórr) Hym 153 353 enn verre vegr Hqv 124G; acc. þrimr

Prk24b, miner sjau syner sunnanlands, orfiom senna skalattu f)ér viþ verra mann

verr enn åtte i vai fello OþrI6*, né (mit einem manne der schlechter ist als